Lavvoturen denne uka gikk til Maurhaugen. Om det er plassens offisielle navn vites ikke, men den er et av våre yndlingsturmål høst og vår. Når snøen kommer er det vanskelig å komme seg dit, så vi benytter sjansen nå! Navnet kommer selvsagt av at det fantes en stor maurtue der oppe, hvor de tøffeste barna (og voksne) kunne smake på maurene. :) Nå er det labre tilstander hva maurtua angår. Bare noen ytterst få individer holder stand og venter på bedre tider. Men navnet er i hvert fall godt innarbeidet for vår del.
Det ble straks en kø av barn som ville sage. Det er fint å øve på å sage i en av de tørre stokkene som ligger rett ved bålplassen! Noen av stokkene er så porøse at det bare blir fliser når man sager.
Det var fortsatt noen blåbær også. Noen smakte vassent, mens andre var riktig gode.
I dag hadde vi lyst til å finne ting. Og vi fant litt av hvert, utenom blåbær. F.eks. et tau, slik at vi kunne knyte fanger fast til et tre. :)
Det er alltid mange pinner med tilbake fra lavvotur, men det er ikke hver gang vi finner selveste Knerten!
På en liten utflukt inn i skogen fant vi også noe rart på et tre... med en edderkopp på. Egentlig syntes vi det lignet mest på en FISKEKAKE!
Vi fikk også tid til litt mat. Siden vi i disse dager holder på med FORUTs barneaksjon i barnehagen og blir kjent med barn i Malawi, syntes vi det passet med litt snacks som de spiser i Afrika. Grillet mais!
...og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.
